Sekken

Det var tid for helgeferie igjen.

Kateketen lot seg overtale til å forlate kontoret tidlig. Dermed fikk vi god tid på fredagen også.
Vi måtte en luftetur ned til vadalssauene og rundt på området. Noen flått fikk vi med oss, men ikke mange.

Vi måtte finne frem lommelykt for å vise Ingrid og Julie at det ikke var et monster i hula, mens Einar stod og ventet forgjeves på toget...

Det nærmeste vi kom et monster var nok dette med to hoder og mange ekstremiteter:

Mor Staff tok seg av en monsterfri godnatthistorie...

Lørdagen var det ekspedisjon til Steinbukta. Innen vi hadde psyket oss opp til å gå ut i regnet så var det over...

Astrid sanker og Erik bearbeider...

Og så ble det mat til slutt...

Gjettekonkurranse til slutt: hva er det vi lager her:

eventür

Det var en gang i en by langt mot vest. Der bodde det en familie på fire som skulle ut på tur.

Det var meise-Enar, bære-Pappa, gå-selv-Ingrid og mobilkamera-Mamma.
De skulle opp på Sukkertoppen, og for å komme dit måtte de først kjøre bil forbi Vakkvarie.
Fra bilen måtte de først gå gjennom rosinskogen. Der er det ikke bare blåbær, men der vokser det faktisk rosiner på trærne. Mammaen er flinkest på å finne dem og Ingrid flinkest til å spise dem, med Einar som en god nummer to. Mammaen fant ut at rosiner vokser best på furutrær.

Ute av rosinskogen fortsatte de videre. Einar fikk gå litt selv og gikk helt opp til "tåne-tåne-se-tåne-se-tåne"-tårnet.

Derfra fortsatte de oppover de lange bakkene mot toppen.
Utrolig nok var det Ingrid som kom først opp, og var strålende fornøyd med det.

På toppen fikk de i seg litt sukker, kikket litt på utsikten...

... og passet på at pappaen ikke falt ned.

Til slutt tok de seg en god matpause før de gikk ned igjen.

Snipp, snapp, snute, sånn var eventyret ute...