(hjem) Til Trondheim og hjem igjen

Helgen skulle tilbringes i Trondheim. Jentene kjørte oppover på torsdagen, mens undertegnede kom etter med nattbussen natt til fredag.

I Trondheim ble det blant annet aking med Jakob og leking med farmor, farfar og onkel.

Snø og aking er gøy (til en viss grad)

Ikke spør meg hva de leker...

... men gøy er det i alle fall

Ingrid har forresten en særegen (laidback) akestil:

Den første snømann

Forrige helg mens mamma var borte så måtte far og datter ut å leke i snøen. Ingrid syntes snøen var spennende å gå i, men hadde fremdeles valgt sandkassa om ho fikk velge.
Ingrid hadde nye votter, med tommel, fra bestemor. De måtte prøves både inne og ute.



Det var bestefar som kom med vottene, og Ingrid (ut)nyt(t)er besøket sitt.



Vinteren varte bare en drøy helg denne gang, slik var ståa tre dager senere:


Hjemme henger det et kort på doveggen med følgende ordak: Allt ting er nyttigt, som påminner oss om at tiden har ett slut."

Besøk

Det begynte med en forespørsel om overnatting på vei nordover. Men da målpunktet nordpå var opptatt med annet besøk så bestemte de opprinnelige forespørrerne seg for å forespørre oss om et lengre opphold i steden for bare transitt. Det sa vi selvfølgelig ja til. De kom på onsdag og reiste på lørdag. Blant høydepunktene for oss voksne var en utsøkt middag på en lokal gresk/indisk/italiensk sjappe samt en omgang brettspill (mer om det kommer i spillebloggen).

For Ingrid var hunden ("vovva") Nala ("lala") definitivt både høydepunkt og triste greier. Det startet litt dårlig på torsdag morgen med en kollisjon mellom en lekelysten Nala og en uforvarende Ingrid, men etter det ble det sakte men sikkert mye bedre. Intimgrensen for hundesnute finnes fortsatt, men det ser ikke ut til at Ingrid har fått noen skrekk slik som pappaen fikk som liten.

Thomas er pedagogisk hundeeier...

Etter at besøket har reist så kan man jo kose seg likevel, Ingrid vet i hvert fall hva hun vil ha: